Tallin i helga. Det var veldig fint, men veldig kaldt. Heldigivs bodde vi på et hotell med varme i gulvene og kort vei til alt. Jeg blir liksom så sint og lei når jeg har på meg veldig mye klær. Mest av alt ble jeg sliten av det. Det tar på å ha en tung kul foran på magen, selv om den har kommet gradvis og jeg egentlilg ikke har tenkt over det før nå. Og det hjelper ikke at man er polstra i ull fra topp til tå og går i motvind uten å ha ski på beina.

 

Tallin er litt mindre billig og litt mindre pent og litt mindre (bokstavelig talt) enn Praha, for de som måtte ha vært der. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er toppers! Mest av alt har vi spist og vært på spa. Det vil si, mamma og Karen har vært på spa, jeg har vært i badeland. For det var, som jeg har nevnt tidligere, basseng på hotellet. Til min glede viste det seg at det var cirka ti store og små bassenger, massasjedusjer, badstuer og SKLIER! - De turte jeg ikke ta, da. På grunn av magen - hovedsaklig det som er inni magen. Vil jo nødig at det skal bli skvisa ut nå som vi er så godt i gang. Men jeg kosa meg fordet. Svømte dritlangt i det 50m lange bassenget, og dusja med masse estiske damer som stønnet i badstua (sikkert for å få ut blokkeringer) og vasket seg veldig nøye i skrittet. Såpeskummet sto og de vaska og sjekka nøye hver en krik og krok. Fasinerende. Selv er jeg mer diskret i det området når jeg er i fellesdusj. For estlendere virker det derimot som om det er der de demonstrerer at de har en god (og intim) personlig hygiene. Bra for dem.

 

Ellers var Marit Bjørgen på samme fly som oss fra Oslo til Tallin, sammen med hele kobbelet av smørere, trenere, pakkere, oppassere og langrennskolleger. Det var litt stas. Og Ingerbrigt Sten Jensen var på Gardermoen samtidig som oss da vi venta på flyet før vi dro. Han spise pizza og drakk brus, enda klokka bare var halv åtte om morgenen. Mamma, Karen og jeg spiste baguette og drakk juice, vi.

Ona fyr.

Hahaha, nå kom jeg på en kar som jobba på Olavsgaard hotell da jeg jobba der som vi bare kalte "Jobbe". Dette fordi han ikke var så stødig i norsk, men stort sett bare kunne en setning: "Jobbe i dag?"

 

Sånn fortonte ofte en samtale med "Jobbe" seg:

Hedda: Hei, hei

Jobbe: Jobbe i dag? (spørrende)

Hedda: Ja, jeg må jo tjene litt penger, vet du.

Jobbe: Jobbe, jobbe (oppfordrende).

Hedda: Det er måten å gjøre det på, ja.

Jobbe: Jobbe i dag (fortellende).

Hedda: Det er en del å gjøre?

Jobbe: Jobbe i dag (bekreftende).

Hedda: Bare å sette i gang, ja.

 

"Jobbe" var kjempesøt. Lurer på om han jobber der ennå...

 

Nå er jeg på en annen jobb, i Romerikes Blad. Det er deilig å jobbe når man bare har liggi på sofaen i ukesvis, og satt spørsmålstegn ved meningen med livet. Skolen begynner ikke før om en uke, så det er godt å bli sysselsatt litt her i RB.

 

God uke!